Og da snakker vi selvsagt om "Burn" som var hans gjennombruddslåt som Ian Gillans arvtager i Deep Purple. Men det har også skjedd mye siden den tid, noe hovedpersonen har visse problemer, men like stor iver med å formidle i 2011.

Han støtter seg fremdeles godt på "1987", med åpningen "Bad Boys", avstikkeren til "Children Of The Night" og påfølgende "Give Me All Your Love". Så kom selvfølgelig "Is This Love", den oppdaterte versjonen av "Here I Go Again" og "Still Of The Night" senere ut i settet.

For selv om den fansen som plukket opp Whitesnake i 1978 fremdeles finnes i hopetall, så er ikke David Coverdale lysten på å ta frem "Ready And Willing", "Walking In The Shadow Of The Blues", "Slow an' Easy" og "Love Hunter" noe lengre.

Det verste er at de låtene ville ha fått Whitesnake i 2011 til å låte mindre utdatert. For "Slip Of The Tongue" sin "The Deeper The Love" er ikke akkurat beintøff når vi skriver 2011.

Man må likevel fremheve David Coverdales scenesjarm og blide ytre etter alle disse årene. På Sentrum Scene kom han til et publikum som også sto der i juni i sommer. Og med en like stor entusiasme fra begge kanter så ble det et hjertelig gjensyn.

Og for oss som har hørt David Coverdale noen ganger siden comebacket i 2003 var ikke stemmen av det verste vi har hørt den. Fremdeles sliten og merkelig mixet i lydbildet var den, men et og annet primalskrik som landet der det skulle bekreftet at dette var en av de bedre dagene til den aldrende Coverdale.

Og med et slagkraftig band intakt, så er Whitesnake et rullende og vitalt rockearkiv på veien. Et arkiv med noen huller, men dog...

Hør White Snakes greatest hits her: