SENTRUM: 65 meter over hovedstadens bakkeplan sitter Vegar Sandholt (44) og klokkespiller musikk av blant andre Edvard Grieg på byens største instrument, nemlig 49 klokker med en samlet vekt på 20 tonn.

Høythengende livekonsert

Den største, laget i 1949, veier fire tonn alene. Hver onsdag har han sin faste live konsert, bokstavelig talt på slaget klokken 13.

- Lyden bærer opp til St. Hanshaugen, og til Dronning Sonja som er en av mine største fans, smiler Vegar og forteller at han denne onsdagen har valgt å framføre «The Rose» i anledning den pågående rettssaken og etterspillet etter tragediene 22. juli i fjor.

- Jeg tilpasser programmet etter årstider, høytider og stemninger i byen, og veksler mellom populærmusikk og klassisk, forteller han.

Han er selv en sjeldenhet, Vegar, som en av rundt 400 klokkenister på verdensbasis. Med syv års utdannelse er Torshovmannen en av de mest velutdannede og anerkjente klokkenistene. I 1999 ble han ansatt som klokkenist i Oslo Rådhus, og tar også frilansoppdrag som pianist.

- Jeg har en fantastisk jobb, og samtidig en ensom jobb. Noen tror jeg oppholder meg i tårnet døgnet rundt, men det meste har jeg komponert og lagt inn i et dataprogram som spilles av automatisk, sier Vegar, før han med sin spesielle teknikk bringer toner fra Sound of Music ut i bybildet.

Se video av Vegar Sandholt fortelle om jobben sin, på toppen av Oslo Rådhus.

Big Ben og heldige kunstnere

Vegar Sandholt tar heisen til 15. etasje og går deretter tre etasjer til for å komme seg på jobb. På veien tar vi dog en avstikker til 14. etasje, hvor det imponerende sveitsiske urverket til urskiven på sjøsiden er plassert. Langviseren på utsiden veier rundt 200 kilo.

- Og urskiven er en inch eller to større enn selveste Big Ben i London, opplyser en av rådhusets mest erfarne guider, Ruth Brox fra Holtet.

I rådhusets hovedheis finnes betimelig nok ingen knapp for 13. etasje, men likevel er det nettopp der tre dyktige og heldige kunstnere holder hus. Helt siden rådhuset ble tatt i bruk, i 1952, har tre atelier stått til disposisjon for utvalgte kunstnerne, for to år ad gangen: For én etablert kunstner, en nyetablert og en kunstner på spesialoppdrag.

I dag har tekstilkunstner May Bente Aronsen, bosatt i Gamle Oslo, det største atelieret. Og med 180 kvadratmeter boltreplass, åtte meter under taket og en liten balkong mot sjøen, helt kostnadsfritt, skjønner hun godt hvor heldig hun var da søknaden hennes ble innvilget.

Artikkelen fortsetter under bildet

KUNST I HØYDEN: Kunstner May Bente Aronsen har hatt tilhold høyt opp i Oslo Rådhus i ett år, i gratis atelier. Her står hun sammen med spesialkonsulent Rut Trodahl Alnæs og viser fram en skulptur hun lager sammen med Anders Lian - en symbolsk installasjon som skal stå i Rena Leir.

- Nå har jeg vært her i ett år. Det er helt fantastisk, og denne muligheten er jo svært ettertraktet. Jeg klyper meg litt i armen hver dag jeg går opp her, jeg, sier Aronsen, og mener det er bra bygget er fredet. - Ellers hadde de vel bygget kontorer her, smiler hun.

Paris og Kong Olav V

I lokalet ved siden av jobber Anders Sletvold Moe (33), bosatt på Grünerløkka. Han lager installasjoner inspirert av arkitektur og romfølelse, og arbeider lettere febrilsk mot en utstilling i Paris om en snau måned.

- Jeg feiret ganske bra da jeg fikk tildelt atelier her, ja, forteller Moe, mens han påfører bengalakk i tynne striper på pleksiglass, en tidkrevende teknikk.

Tredjemann på rådhusets kunstlag er Olav Orud. Han lager statuen av sin kongelige navnebror, Kong Olav V. Orud er ikke til stede, men vi får ta bilde av en et typisk arbeidsrom for en kunstner. Monumentet han jobber med gir et godt inntrykk av det nitide arbeidet med å gjenskape en populær konge, naturlig smilende på sokkel inne i ærverdige Oslo Rådhus.

LIK SEG SELV: Olav Orud jobber med statuen av navnebror Kong Olav V. Fra hans atelier i Oslo Rådhus ser et omstridt prosjekt ut til å få formes inn i en vellykket og høyst gjenkjennelig løsning.

LES OGSÅ OM DEN USTEMTE KLOKKEN SOM MÅTTE FJERNES