OSLO SENTRUM: De skal ha for motet, revygjengen i Ullernrevyen 2012. Med nye skolelokaler i Vika, uten tilgang til en egen aula, falt scenevalget i år på Christiania Teater.

Det er ingen tvil om at det krever mye guts å innta en slik scene foran et fullsatt publikum fordelt på to etasjer.

Skuespillerne er jevnt over gode, og enkelte har en mimikk og en kroppsbeherskelse det virkelig står respekt av.

Ikke overraskende blir vi på «Cruise - vi er alle i samme båt» med på et realt cruise til de fjerne himmelstrøk. Og første akt sparkes formelig i gang av alle cruisedeltagerne med åpningsnummeret «Vi går ombord».

Morsomt er det også å bli kjent med «Cocken Tor» (Jon Trygve Hegnar) og hans noe mindre intelligente makker Kjersti (Sara Bersvendsen) som tolker «sleng laksen i panna», som, ja nettopp, sleng/smell laksen mot/i panna.

Se stor bildeserie fra premieren onsdag kveld her!

Latterbrølene savnes
Tellef Tveit og Veronica Viktil er rollefigurene og skattejegerne som binder årets revy sammen. Jakten på den virkelig store skatten er sentral når cruisedeltagerne beveger seg fra havn til havn.

Les alt om alle skolerevyene i Oslo her!

Der Ullernrevyen i år vinner på sang, musikk/lyd og dans, taper de når det kommer til tekstbearbeidelse og sketsjpoeng. Det er svært få ganger i løpet av hele første akt undertegnede hører noe tegn til rungende latter.

Småhumring, ja så klart, men de virkelig gode poengene hvor latteren ikke kan holdes tilbake, mangler rett og slett. Dessverre.

Når det er sagt, fortjener danserne i nummeret «Groovy granitt» stående applaus. Dette er bare råbra.

Det samme kan ikke sies om nummeret «En helt vanlig dag på jobben». En redaktør som tar seg en håndjager til det amerikanske flagget og en overivrig journalist som skvetter på kommando er ikke spesielt morsomt.

Jørgen B. Wilhelmsen tar den så helt ut som Tine melks avdankede milkman. Her ble sprettballen definitivt høydepunktet. Nummeret «Farlig farvann» avslutter første akt og igjen får Ullernelevene vist sine ferdigheter innenfor show og sang.

Bedre fra midten
I andre akt tar hele revyen seg opp noen hakk. Her sitter poengene bedre. Numrene «VIP», «Bakrus» og «Den lille prinsen» er både morsomme og vittige.

«I grottens dyp» gir publikum det lille ekstra med spennende lyseffekter, kostymer og dans.

Som sagt er mye bra med årets Ullernrevy, men den når likevel ikke helt opp. Med bedre tekster og fokus på de virkelig gode sluttpoengene hadde mye vært gjort.

Se stor bildeserie fra premieren onsdag kveld her!

Les hva skjeriOslos teaterekspert Magnus Tjørrefjord mener om Ullernrevyen 2012:

Det er mektig å komme inn på Christiania Teater for å se Ullernrevyen. Med et ordentlig teater som utgangspunkt ligger forholdene til rette for å skape en særdeles god revy. Innpakningen er fargerik og fin, men innholdet er dessverre ikke like godt.

Problemet er hovedsakelig tekstene. Det er mange gode ideer, men sketsjene ender ofte uten noe ordentlig poeng, eller såkalte billige poenger som spiller på sex. Andre ganger tværes sketsjene ut. Teletubbies sketsjen burde for eksempel sluttet da poenget kom fram at menneskene inni figurene tjente samfunnsstraff. Da hadde det blitt morsomt. Selv om revyskuespill er forhøyet virkelighet, så må intensjonen allikevel være sann.

Enkelte ganger opplevde jeg at det var litt demonstrert spillestil med tilløp til mimetaeter. Jeg ønsket også mer energi og tempo i forestillingen. Skuespillerne burde være som hester på en veddeløpsbane. Jon Trygve Hegnar må trekkes frem som et komisk talent. Han holder pausene akkurat passe lenge og fyller de med noe. I tillegg har han en god mimikk som ikke er påtatt. Danse- og sangnumrene løfter hele revyen i begge aktene.

De er alle skikkelige show-numre som gnistrer med en god og stram regi/koreografi, som i for eksempel «Farlig farvann». I flere numre forteller de også en historie gjennom sangen, og det gjøres på en like proff måte som i de store musikalene på institusjonsteatrene. Man blir revet med og imponert. Sangerne får også vist sin stemmeprakt i samtlige numre, spesielt i deres omskrevne versjon av «Mama who bore me» fra musikalen «Spring Awakening». Neonlys-danseshowet må også nevnes. Det er spektakulært, effektfullt og imponerende!

Cruise-båtturen med besøk av land på alle verdens kontinenter danner en fin ramme rundt revyen. Men hvis de to følgesvennene våre som guider oss på veien til skattekisten også hadde hatt mer komiske poenger i småsketsjene, så hadde det vært mer interessant å følge med på.

Vaktmesteren Harald er en mye mer morsom og spennende gjennomgangsfigur å følge med på fordi man aldri vet hva han kommer til å si eller gjøre. Men totalt sett synes jeg dette ensemblet klarer å dra denne skuta i land sammen, i hvert fall visuelt sett.