OSLO BY STEINERSKOLE: Under den noe merkelige tittelen «Hvorfor heter ingen hunder mamma?» var temaet kort fortalt at man bør ta et steg tilbake og gjøre ting litt annerledes. Endre innfallsvinkel i sin egen realitet.

Resultatet av dette var elleville sketsjer i kjent Monty Pyton-stil, der poenget ofte er at det ikke er noe poeng. For eksempel Jan Eggums begravelse som bryter ut i et vilt dansenummer. Mannen med det morsomme gummitryne, Emil Viker, ålte seg rundt i kondomdress til upbeat discomusikk og skapte en stor kontrast til «alvoret».

Les hva skjeriOslo-ekspert Magnus Kjørrefjord mener om revyen

Letterman-band

Revyen gikk stort sett på skinner. Man rakk aldri å kjede seg. Sketsjene var korte og bandet bidro til at det ikke ble et tomrom under sceneskiftene. Genistreken var at musikerne fungerte som et slags Letterman talkshow-band.

Sjekk svær bildeserie fra premieren onsdag 4 januar 2012!

Det var høyt nivå på skuespillerne. De hadde stor innlevelse og kommuniserte bra med publikum. En som spesielt stakk seg frem var Nicholas Bjørneboe. I et av kveldens høydepunkter sang han Christina Aguileras «Beautiful» med en imponerende lys og klar stemme, mens han viste mimikk som fikk publikum til å knekke av latter.

Vanja Maria og Ebba Tangen viste også at de har en skuespiller i magen. Uansett hvilke karakterer de spilte var de hundre prosent tilstede i rollen og gjorde en imponerende jobb.

Les alt om skolerevyer i Oslo her!

Leverer med 70-tallet

Scenografien var enkel og ofte brukte de storskjerm til å forsterke historiene. Kostymene var av det humoristiske slaget. Spesielt bra var det under et av discoinnslagene der de kledde seg opp i 70-talls slengbukser med en discokule snurrende i bakgrunnen.

Det er få negative ting å si om revyen, men det som gjør at terningen ikke får seks øyne er at andre akt var noe mer anonym og generelt svakere over hele linja enn den første. Noen av sketsjene kunne med fordel ha blitt kuttet ut.

HVA MENER DU? Skriv din egen anmeldelse og gi stjerner i feltet nedenfor!

Ekspertens vurdering av OBS-revyen:

Inntrykket jeg sitter igjen med etter Oslo By Steinerskole revyen er; Original! Revyen spiller på fordommene mange har mot Steinerskoleelever og lager en selvironisk såkalt «artsy-fartsy»-revy. Det er helsprøtt og deilig!

Det er nesten så man lurer på hvilken tilstand de har vært i når de har skrevet numrene.

Emil Wiker får de sykeste utfordringene – noe det ser ut som han liker – da han enten danser rundt i blå kondomdress, er iført brudekjole og svaier til en melankolsk voiceover, eller kommer hoppende ut av en bløtkake som stripperen i en bursdag.

Han er ikke redd for å drite seg ut, og dermed fungerer det. Han tar den helt ut og folk ler.

Enkelte ganger får man nesten følelsen av revyen flyter over i performance sjangeren eller devised. Men nettopp fordi konseptet er som det er så passer det. Det er også en del absurde elemeneter som også passer til konseptet, som f.eks. i sketsjen der to stykker blir intervjuet mens den ene sitter på en hoppball for barn og den andre på en dukkekrakk.

Dette føles som en tvers igjennom elevsnekra revy, og blandt mange skolers etterhvert proffe, polerte revyer er det forfriskende. Det føles ekte. Det er en enkel scenografi fri for glitter og stas og dermed står skuespillet i fokus.

Vanja Marie er spesielt god med sin komiske timing, energi og uttrykksfulle kroppspråk og blikk. Vanjas karikerte spillestil blir en morsom kontrast til Ebba Tangens realistiske spillestil.
Bandet står brettet utover hele bakveggen på scenen, men de fungerer på en måte som en del av ensemblet der de enten svaier i bakgrunnen til en av skuespillernes «kamp-monologer» eller rocker sammen med skuespillerne til «Disco inferno» nummeret. Man får lyst til å reise seg opp og danse med.

En hippiepreget og rocka revy!

LES ALLE REVYKOMMENTARENE TIL MAGNUS KJØRREFJORD HER

SI DIN MENING OG GI STJERNER TIL REVYEN I KOMMENTARFELTET UNDER!