NORDSTRAND: Nordstrandelevene tar oss med inn i redaksjonen til tabloidavisen «Din Verden». Gjennom litt lange sketsjer får vi innblikk i både arbeidet i redaksjonen og opphavet til noen av avisoverskriftene. Et smart trekk, for det førte til en rød tråd vi er helt med på.

Les alt om skolerevyene i Oslo her!

«Ikke stopp pressen» har mange gode poenger og elevene har satt fingeren på viktige ting i tiden, men det mangler litt i detaljene for at man skal si at dette er en knallgod forestilling.

Men de hadde plukket aktuelle ting fra nyhetsbildet og gjort noen av dem med lokal vri. Og selvfølgelig fikk vi en tur i skulpturparken på Ekeberg, hvor de to gutta kunne nyte synet av kunsten.

Bøttevis med sjarm

Lyden var et problem flere steder, blant annet i åpningsnummeret, hvor noen av sangerne overdøvet de andre. De er ikke så gode sangmessig og når de synger flerstemt er det ofte surt, men de tar igjen i bøttevis med sjarm.

Sangen kom best til sin rett i solonumrene eller der de bare var to, som for eksempel i «Skil(SMS)e» hvor Sony og Ericsson går hver til sitt.

To av jentene, som var støtte under danse- og sangnumerne, er ikke nevnt i programmet og det hadde de fortjent, da deres prestasjoner var svært gode flere steder.

Akrobatikk

Alle skuespillerne utmerker seg nå og da gjennom hele forestillingen. Patrick Torgan, blant annet med sin akrobatikk og energi, har publikum med seg gjennom hele forestillingen.

Vi skulle gjerne sett vår egen sjefredaktør gjøre samme akrobatiske krumspring før hvert morgenmøte!

Camilla Toven Naganathans gravende journalistrolle er redaksjonens innvandreralibi, noe de spiller på gjennom hele forestillingen. Hun er god som Frankrike og på redaksjonsmøtene og tar den helt ut som en litt forsinket nyttårsfeirende.

Les hva skjeriOslos teaterekspert Magnus Kjørrefjord mener om Oslos skolerevyer her!

Kaptein Smør

Svend Andreas Aspaas stråler i flere roller. Han er høyt og lavt som fotografen i redaksjonen med sans for analoge duppeditter, men mest morsom er han som nordmannen som hoverer overfor de andre landenes pengekrise og som Kaptein Smør.

Flørtende forsøkte han å bestikke skjeriOslos anmelder med en porsjonspakke med meierismør og scoret noen gode poeng, men klarte likevel ikke å dra revyen over på fem stjerner.

Voldtektsmonolog

Astrid Brændens mange roller som både orakel, smørhungrig nordstrandbeboer og prest er gode. Særlig glitrer hun som rappende Jesubarn med bling. Og t-skjorten hennes er ubetalelig med rapperversjonen av E.T. Hennes «Voldtektsmonolog» er også artig, men ble kanskje litt overspilt etter denne anmelderens smak.

Bak den grå musen og assistenten, spilt av Maja Pettersen Bergsli, skjuler det seg mye uventet. Hun får frem gapskratten når hun som klarsynt medium skal finne spøkelser på Nordstrand videregående skole. I henne bor det mye talent!

Litterære utskudd

Oda Victoria Fallentin Sundal var kostelig som entreprenøren som hadde funnet ut at man kunne spise seg mer enn slank. Her var det fiffige ideer om alt fra å bli smartere av Smarties og brun av brun saus.

Hennes tolkning av rollen som Tromsø i kampen om lokasjon for OL-søknaden var også strålende. Det enkle litterære utskuddet hennes i to deler fikk hele salen til å humre.

Da del to kom i andre akt, begynte de å flire allerede før hun hadde åpnet munnen fordi de visste hva de hadde i vente.

Bandet burde få skinne litt mer

Bandet var gjemt under taket og bak lerretet, så man så vidt så dem i sine hvite skjorter og svarte flosshatter. Det gjorde at scenen var svært romslig og ga skuespillerne mye tumleplass, noe som for så vidt var et godt trekk.

Men når man bruker deler av bandet som dommere, burde de kanskje ha fått en litt mer fremtredende plass på scenen. Og så var de gode til å spille, så de kunne fått lov til å skinne litt mer.

Det fungerte godt med artige avisoverskrifter på lerretet, som bandt det hele sammen. Og kanskje de har rett i at man bør få Knausgård til å skrive om bibelen så den fenger ungdommen bedre?

EU-monopol er en artig idé! Med enkle effekter får de satt fingeren på pengekrisen i Europa og når Norges oljefond går tomt trommer selvfølgelig artistene sammen for å samle inn penger.

Rotete koreografi

Koreografien er ikke den strammeste og de er ikke helt i takt i dansenumrene. I demonstrantnummeret virket koreografien rotete og det var vanskelig å få med seg teksten.

I «Skulpturparken» og «EU-tiggerne» i andre akt var det mye bedre. Her hadde danserne god energi og sangen bød på et godt sluttpoeng i tillegg.

Godt konsept

Totalt sett var det mange høydepunkter i Nordstrandrevyen 2012, men de klarer ikke å nå helt opp til fem stjerner med denne forestillingen.

Så årets dom er på fire stjerner, selv om jeg gjerne skulle ha gitt dem en pluss i tillegg for godt konsept som er gjennomført fra begynnelse til slutt.

Les alt om skolerevyene i Oslo her!

HVA MENER DU? Skriv din egen anmeldelse og gi stjerner i feltet nedenfor!

Les hva skjeriOslos teaterekspert Magnus Kjørrefjord mener om Nordstrandsrevyen 2012:

Nordstrandrevyen i år er noen rykk opp fra tidligere år! Man merker at disse elevene vil noe med denne revyen. De har et tydelig konsept og en rød tråd som de følger gjennom hele revyen. En revy med så mye helhet er beundringsverdig.

Så og si alle numrene deres hadde en referanse til saker som har vært i nyhetsbildet den seneste tiden og de baker dette inn i konseptet rundt nyhetsredaksjonen deres og avisen «Din Verden». Og det er nettopp det en revy skal gjøre – kommentere dagsaktuelle hendelser på en komisk måte.

Dessverre skorter det litt på selve det humoristiske. I en revy med så mange gode temaer undres jeg over hvorfor jeg ikke ler mer. Skuespillerne gjør sitt ytterste, men det blir nok litt for teknisk mange ganger. Jeg hadde ønsket å se dem leke seg mer på scenen.

Muligens har premierenervene tatt overhånd, men det har også med timing å gjøre. I en revy kan man ikke tillate seg for mange «kunstpauser». Det er ikke Ibsen eller Tsjekhov. Det må gå fort. Tempoet avgjøres ikke av om de klarer å snakke fort nok, for det gjør de.

Det er heller pausene mellom replikkvekslingene som må strammes inn, og skuespillerne må være i gang med scenen i det samme lyset kommer på. Noen ganger drar de sluttpoengene litt for langt ut. Det må være kort og konsist.

Noen øyeblikk utpeker seg;

• Svend Andreas Aspaas sin entré i «EU-monopol» sketsjen er suveren og overraskende, og likeså med sluttpoenget hans i «Mr. Fløte» sketsjen – en parodi på Mr. Melk.

• Maja Pettersen Bergsli som Dagrun i «Åndenes makt» sketsjen, der hun er leken, fri og sjarmerer publikum inn i sin spirituelle og svevende rollekarakter. Det toppes med et godt og overraskende sluttpoeng.

• Oda Victoria Fallentin Sundal brilijerer med sine komiske grimaser i «Spis deg...» sketsjen og underspilte komiske timing i «OL 2022»-sketsjen – jeg lo godt!

Denne revyen har et gjennomført konsept med en helhet jeg ikke har sett i skolerevy før. Allikevel er det noe «je ne sais quoi» som mangler...

LES ALLE REVYKOMMENTARENE TIL MAGNUS KJØRREFJORD HER

LES ALT OM SKOLEREVYENE I OSLO HER